Nå er jeg blitt voksen!
Eller, jeg har i hvert fall blitt 20.
Uansett, hurra for meg!
Vurdert til:
av 2 lesere
av 2 lesereKreativ blogg til besvær
Jeg har fått en Award fra Dogglas, og med den følger det en utfordring. Spennende!
Utfordringen er følgende:
1. Kopier Award’en (bildet ovenfor), og lagre den på datamaskinen din der du måtte ønske. Helst slik at du finner den igjen! 2. Link til personen som gav deg Award’en. 3. Fortell 7 interessanne fakta om deg selv! 4. Velg 7 andre blogger som du gir Award’en til. 5. Link til deres blogger. 6. Legg igjen en aldri så liten setning i bloggen deres slik at de blir klar over at de har mottatt en Award!7 helt UTROLIGE fakta om Pittelillemeg
1. Jeg elsker emballasje, og innpakkede ting. Da jeg var liten pakket jeg inn lekene mine, og gjemte dem bort slik at jeg skulle glemme hva som var inn i pakkene, for så å pakke dem opp igjen lenge etterpå. Jeg liker å få gaver, men det er ikke derfor jeg elsker pakker. Det er det å ikke vite hva som er inni! Jeg er kjempe nysgjerrig!
2. Jeg har lyst til å lage en utstilling der jeg kombinerer ulike kunstuttrykk, musikk og publikum som skapere (kanskje mer en innstallasjon?). Hele poenget skal være at publikum selv lager kunsten som skal være på utstillingen. Kunst er nemlig ikke kjedelig og snålt, det kan være alt det man vil at den skal være.. Og kunst kan ikke minst være engasjerende og gøy!
3. Jeg er blitt veldig kresen på mat. Og med veldig mener jeg sykt og ekstremt. Det skal ingenting til for at matlysten hopper ut av vinduet, og det er nok ikke noe særlig gøy å ha meg som borddame. Men jeg har ikke alltid vært det!
4. Jeg håper at jeg en dag kan få utgitt en egen-illustrert novellebok! Jeg jobber med saken i hvert fall.
5. Denne er litt ekkel, og du må ikke tro at jeg sitter og gjør dette til vanlig, men jeg kan klø meg bak øret med storetåa mi uten noen særlig store anstrengelser…
6. Den 17. februar har jeg vært sammen med kjæresten min i 6 år! Det vil si at vi fant hverandre da jeg nettopp var blitt 14, og han var nesten 16. I tillegg har vi bodd 30 mil fra hverandre alle årene. Først i august i fjord flyttet vi sammen, og vi er fremdeles like glad i hverandre (om ikke mer).
7. Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg operert inn en MP3-spiller i hodet mitt med fjernkontroll på armen, slik at jeg kunne ha hørt på hva jeg ville når jeg ville. Jeg ELSKER musikk. Lytte, utøve, alt ved musikk er bare helt underbart. Akkurat nå tar jeg årsstudium i musikk, og jeg angrer ikke ett sekund!
Det var meg! Og nå er det deg! Jeg sender utfordringen videre til Pistolero, Erta-Berta- Nei, vent litt! Hun har jo allerede fått den! Svarte… Jaja, jeg får gi den til noen andre. Mairmog, Ensomheten, Catalyzator, Hais, Zuul og Monstermor. Dette er alle blogger jeg syns er svært særegne, fulle av engasjement og skaperrike, og absolutt verdt å kikke innom!
Vurdert til:
av 1 lesere
av 1 lesere…Og gjett om vi tok Gullfisken!
Se reklamevideoen under.
Norges Blindeforbund tok Gullfisken for 3. gang, og jeg er kjempe stolt! Jeg er riktignok 1. ikke førerhundbruker, og 2. ikke på noen som helst måte involvert i produksjonen, men jeg er absolutt involvert i organisasjonen, og syns det er ubert at folk i Norge stemte fram reklamen til Blindeforbundet. Da blir det mer PR-tid for oss på TV2!
Vurdert til:
av 27 lesere
av 27 lesere“Ikke forstyrr!”
Vurdert til:
av 2 lesere
av 2 lesereOppfordring til de som ikke kan grunnleggende anatomi
NÅR skal folk lære seg at det ikke hjelper å skrike ut “SÅ DU SER DÅRLIG DU JA!” når de finner ut at ett stykke vedkommende er svaksynt? Det er ikke ørene det er noe galt med, men det er ikke langt ifra dersom alle skal fortsette å snakke til oss som om vi er aldersheimbrukere.
Kjære leser: Dersom dere noen gang møter noen som er blind eller svaksynt, så ikke rop til dem. Vi hører!
Vurdert til:
av 2 lesere
av 2 lesereIt’s a date!
Mac’en min har forlatt meg til fordel for en syndig tekniker på Hjelpemiddelsentralen, og med den forsvant både bilder, noveller, musikk og SD-hull. Så nå er alt egentlig litt dødt her jeg sitter på Joachim sin PC. Her er det ingen SD-hull! Det snør som bare elefant ute, og all snøen blåser bortover bakken som en snø-mur. Jeg håper at det blir litt mer levelig vær ute i morgen slik at jeg kanskje kan få tatt noen bilder av denne “fantastiske snøen” som alle driver og skravler om. Snø er SÅ 2009!
Dessuten har jeg en date i morgen! Jeg skal spise lunsj sammen med en fantastisk kjekk gutt, og jeg gleder meg kjempe mye. Så mye at jeg faktisk går ut i snøen helt frivillig, uten å være bundet av å måtte møte opp på obligatorisk undervisning. Det sier litt, ja! Men jeg tviler på at Joachim vil like at jeg skal på lunsj-date i morgen, så dere må bare SSSHT!
God natt alle sammen!
Vurdert til:
av 1 lesere
av 1 leserePrinsessekjole
Neste uke har jeg bursdag, og da skal jeg og Joachim ha prinsessefest i leiligheten vår. I den anledning (og i alle andre fremtidige anledninger som krever slike utkledninger) har jeg kjøpt meg en ekte prinsessekjole! Eller, kanskje mest nesten. Den er i hvert fall en skikkelig prom-kjole, mørkerød (med litt rosa toner i på en måte. Se for deg mørkerøde roser), med tyllskjørt, tubetopp, korsett i ryggen, og draperinger med små stener på overdelen. Jeg får den til og med spesialsydd i målene! Jeg tørr ikke å nemne hvor mye den kostet ettersom jeg egentlig skal være en stakkarslig, fattig student, men jeg kan jo si at den kommer fra Agape. Jeg skal inn til byen på torsdag for å prøve den, eventuelt hente den hjem.
Hurra!
Vurdert til:
av 7 lesere
av 7 lesereEr det kjedelig å være voksen?
Snart blir jeg 20 år gammel! Tenk på det, Pittelillemeg skal bli voksen! Det skulle jeg jo forsåvidt bli i fjord også. Og året før der igjen. Og… Hmm, kanskje vi bare skal glemme det med at Pittelillemeg skal bli voksen. Det tror jeg er noe som mest sannsynlig aldri vil komme til å skje. Ikke så lenge jeg fortsetter med å tegne, og å bo i samme leilighet som Joachim.
Jeg har uansett aldri skjønt poenget med å bli voksen. Så mye fælt ansvar og oppgaver man blir pliktige til å ta seg av! Drikke kaffe, lese avisen (og ikke bare overskriftene!), verpe og spare til pensjon. Hvor ble det av livet opp i alle disse dølle sakene? Greit, det er sikkert OK å både formere seg og å spare til man bli gammel og groovy i håret, men jeg akter ikke å la livet mitt spurte forbi bare fordi jeg skal være så fornuftig hele tiden.
Jeg skal rekke å finne kjærlighet. Forelske meg, lide av fylleangst, se solen stå opp og legge seg under en klar stjernehimmel. Jeg skal faktisk rekke å nyte ett helt LIV!
Er det ikke utrolig kjedelig å være voksen?
Vurdert til:
av 12 lesere
av 12 lesereDe som ser, ser ikke alt
Hvem har bestemt at vi skal lukke øynene våre når det blir mørkt, og holde dem oppe når det er lyse dagen? Er det bare fordi øynene våre kan se når det er lyst? Men hvorfor må vi se for å leve?
Okay, kanskje ett dumt spørsmål. Vi trenger en lys og reflekterende himmel for å krysse gaten uten å bli påkjørt. Vi trenger dagens lys for å kunne utføre de daglige oppgavene våre slik at verden kan gå rundt for alle. Men likevel, hvorfor er det så selvsagt?
Livet mitt avhenger ikke av hvor mye jeg ser eller ikke. Alt kan ikke gjøre det. Fremtiden min avhenger av hva jeg vil. Inni meg. Av å vite hvor jeg skal, hva jeg skal utrette og hvem jeg er. Hvordan jeg skal komme meg frem (og tilbake) er ikke viktig for hvordan alt vil ende. Man skal ikke alltid stole på det man fysisk ser. Man må klare å tro på seg selv, og de tingene man har lært og erfart. Jeg plukker ting opp på veien, legger fra meg gamle drømmer, og lærer nye ting – Uavhengig av hva jeg faktisk ser. Alt blir så mye bedre på den måten. De tingene som er så vanlige, så kjedelige, så selvsagte blir helt nye opplevelser dersom man lukker øynene. Bakken blir så mye mer interessann. Verden lukter forskjellig fra dag til dag. Har du noen gang lagt merke til hvordan øynene renser seg selv når det er kaldt ute? Eller hvor mange forskjellige stemmer det fins her i verden?
Hver dag blir nesten som ett lite eventyr.
Kanskje noe du burde prøve ut?
Vurdert til:
av 22 lesere
av 22 lesere